Et aktuelt forskingsprogram er et delprosjekt under NORGLOBAL 20 millioner kroner er bevilget til GLOBMEK. Prosjektet skal styrke de globale perspektivene i norsk miljø, klima-og energiforskningen og er kalt. 'Globalisering av miljø-, energi- og klimaforskning'

Vi ønsker å bruke pengene for å øke den offentlige finansieringsandelen i samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsmiljøer innenfor de deler av industrien som fortsatt er særlig utsatt, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet. I første rekke dreier dette seg om eksportrettet, vareproduserende industri, leverandørindustri til petroleum, havbruk og matproduksjon, bioteknologi, prosessindustri og i økende grad IKT. Dette er bransjer som merker svikten i markedene og hvor forskning og utvikling er viktig bidragsyter til fremtidig konkurranseevne, fortsetter Hallén.

I et brev til regjeringen ber Forskningsrådet nå om over 100 millioner kroner ut over sitt budsjettforslag for 2010 for å motvirke kutt i forskning og utvikling i bransjer som er særlig utsatt. Her pekes det også på de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, deriblant Institutt for energiteknikk og SINTEF, nå opplever en markert svikt i sin omsetning, og at basisfinansieringen også må styrkes.

Instituttene danner en svært viktig kompetansebase gjennom den kunnskap som er bygget opp i samarbeidsprosjekter med næringsliv og akademia. Vi må hindre at en brå nedgang i oppdragsmengden rammer helt vesentlig kompetanse som det vil ta lang tid å bygge opp igjen, understreker Hallén. Instituttene har svært lav basisbevilgning og derfor begrenset evne til å tåle oppdragssvikt uten å gå til oppsigelser.

Vårt perspektiv er selvsagt ikke å berge bedrifter som ikke tåler nedgangstiden, men vi må bidra til at viktig kompetanse som er avgjørende for fremtidig verdiskapning, ikke forsvinner. Dette kan vi gjøre ved å øke den offentlige finansieringsandelen i prosjektene og følge opp målsettinger om å øke basisfinansieringen i instituttene. Vår erfaring er at det tar mange år å bygge opp igjen kompetansemiljøer, avslutter han

Svært mye av teknologien som ligger til grunn for eksporten fra norsk industri, er basert på mange års forskning og teknologutvikling  sier John Vigrestad i Norsk Industri. Samarbeidet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner er derfor av stor betydning. - Ordretilgangen for blant annet leverandørindustrien er den dårligste på flere år, og utsiktene framover er dystre, understreker Vigrestad.- Alt som kan være med å sikre at vi kommer ut av konjukturnedgangen med kunnskaps- og kompetanseutviklingen intakt, er derfor av stor betydning.

Forskningsrådet har tidligere fremmet forslag om en vekst i 2010-budsjettet på om lag 250 millioner til næringsrettet forskning.